Norsk mellomkrigshistorie var preget av dype ideologiske konflikter. Med lovfestede ferier og kortere arbeidstid for folk flest ble fritiden og måten å bruke den på stadig sterkere integrert i denne åndskampen om samfunnsmakt og innflytelse. Folk og fritid er andre bind i en serie på fire om hvordan fritiden i 1920- og 30-årene ble organisert og ideologisert av noen sentrale riksorganisasjoner/bevegelser i norsk samfunnsliv. Foruten statskirken og flere av dens underorganisasjoner vil det her si arbeiderbevegelsen, Noregs Ungdomslag og idrettsbevegelsen. Men undersøkelsen vil også vise hvordan disse ut fra ulike ideologiske posisjoner bidro vesentlig til å skape en moderne felles-norsk fritidskultur innenfor det sosialdemokratiske velferdssamfunnet, og hva som stabiliserte og endret innholdet i denne dagliglivskulturen. Fritid og ideologi er en selvstendig del av KULT-prosjektet "Endringer og stabilitet i dagliglivets kultur i Norge etter 1900" som ble igangsatt i 1988.