Fredrikke Nielsen (1837-1912) er en av de merkeligste kvinneskikkelsene i norsk kulturhistorie. I sine minner som her trykkes for første gang, forteller hun om sin barndom på en liten gard i Ryfylke og om sin oppvekst i Bergen i 1850-årene. Bare 16 år gammel debuterte hun som skuespillerinne på Ole Bulls teater. Hun arbeidet under Ibsens og Bjørnsons instruksjon, og tibarnsmoren ble etter hvert en av våre aller fremste scenekunstnere. Men i 1880 vender hun teatret ryggen, og resten av sitt liv reiser hun Norden og USA rundt som vekkelsestaler for metodistkirken. I denne boken blir det også drøftet hva Ibsen som menneske og dikter har hatt å si for henne, og hvilke nedslag fra Fredrikkes liv som kan etterspores i Ibsens diktning. Utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap med støtte fra Institusjonen Fritt Ord.